Skjernøysundvrakene



26.april 2008 fant Erik Erland Holmen, Svein Syvertsen fra Farsund undervannsklubb og
Otto Lehne Syvertsen fra Mandal det første vraket i Skjernøysund.
Etter å ha studert historien om handelssted og diverse kapringer i Mandals skjærgård, fant kameratene ut at de ville ha flere dykk i Skjernøysund. I desember ble vrak 2 funnet, og i januar 2009 ble vrak 3 funnet.

Skjernøysund var og er sentral i innseilingen til Kleven og Mandal. I dag er det få fastboende her, og de eldre husene er brukt som feriehus.

På 1400-1600 tallet var Skjernøysund et handelssted, og seilskutetrafikken var stor. Skjernøysund har lun og fin beliggenhet. Selve sundet kan regnes som en flaskehals. Skjernøysund hadde også eget kongelig vertshus med skjenkebevilning.

Historier forteller at skipper Clement og eventyrer Finn Rempe la seg til i Skjernøysund i 1525 for å kapre for den tidligere kongen deres Christian 2, konge i Danmark og Norge fra 1513-1523.

I forbindelse med vrakene er det mange ubesvarte spørsmål, og noen av dem vil nok forbli ubesvarte. Hvor kom disse skipene fra, hvor skulle de, hva slags skip var det og hva var de lastet med? Hva var grunnen til av de gikk ned akkurat i Skjernøysund? 

Det er funnet flere eldre gjenstander i Skjernøysund. Blant annet en krittpipe datert fra perioden 1610-1640, hansekanne i tinn som er datert til 1400-tallet, kermaisk krukke datert til 1400-tallet.

Det har vært et mål fra NMM og få datert vrakene, slik at en får best mulig historisk utbytte av funnene.

Norsk Maritimt Museum inngikk et samarbeid med universitetet i Esbjerg om utgraving og undersøkelse av vrak 3. Dette ble gjennomført i juni 2011.
Høsten 2011 er alle 3 vrakene i Skjernøysund datert.

Datering av vrak 3, høsten 2011

Et samarbeidsprosjekt

Vrakene er av stor interesse for Norsk Maritimt Museum, og de vil derfor i samarbeid med arkeologistudenter fra universitetet i Esbjerg i Danmark, starte utgraving og undersøkelse av Vrak 3 fredag 3.juni.  Dette vraket er tidligere ikke datert,  men det vil sannsynligvis foreligge et årstall i løpet av høsten.


Norsk Maritimt Museum hentet opp garneringsbord fra Vrak 3 i august 2010, for datering.



Når utgravingen er ferdig, skal vraket sikres for ettertiden i samarbeid med Mandal dykkerklubb og Farsund undervannsklubb.

Det er flott å få en utgraving av NMM på vrakfunn. Det blir virkelig spennende å se og følge med på framdriften i disse tre ukene utgravingen står på.  NMM har kun 2 utgravninger i løpet av året, og det er veldig gøy at de har lagt den ene utgravningen til Skjernøysund.


Garneringsbord fra Vrak 3

14. juni 2011

Bilder av vrak 3

Undervannsarkeolgenes arbeid med utgraving av vrak 3 i Skjernøysund skrider fortsatt framover.
De dykker i team fra morgen til kveld for å notere, merke og måle skipskonstruksjonen. De gule lappene og målbånd på bildene er arbeidsredskap for arkeologene for å registrere skipskonstruksjonen. De er snart ferdig med å tegne opp cm. på cm. av vrakbordene på sine undervannstavler. Disse tegningene vil så bli "satt sammen" slik at de danner en slags helhet av det som er igjen av skipskonstruksjonen.

På bildene under ser du hvordan det ser ut nå, når mudderet et tatt bort. Det er utrolig spennende at så mye av skipskonstuksjonen er bevart i mudderet.



Spant med garneringsbord.



Spant, garneringsbord og nye spant igjen til forsterkning.



Skipets lille vokter.



Spant



Blylapp til å reparere hull i skroget.



Munkestein. Tegn på at skipsvraket er fra middelalderen.


Hudbord med tydelige klinkhull etter nagler.



Skipet var klinkbygd. Hull etter klink i et hudbord.



Spant



21. juni 2011


Her er en undervannsarkeolog i ferd med å notere mål og tegne spantene.

28. juni 2011

3 spennende uker er over

Feltskolen er over og professorene og arkeologistudentene er reist tilbake til Esbjerg. Det har vært spennende å følge utgravingen så tett. Og ikke minst bli kjent med hyggelige mennesker from all over Europa.

Arkeologene har tatt med seg ulike vrakbord tilbake til Danmark, for å ta 17 forskjellige prøver.
Når dendroprøven foreligger en gang til høsten, vil den ver ganske nøyaktig det årstallet skipet ble bygd.
Funn så langt (i juni) tyder jo på et middelalderskip, før 1500 tallet. Hvilket land skipet er bygd i den gang, finner de også ut med disse prøvene.

Det som er funnet ut til nå er at skipet var en frakteskute som fraktet materialer og kalk. Skipet var nok allerede da "gammelt". De kom kanskje ut for uvær og tok sannsynligvis inn vann. De klarte ikke bli kvitt vannet og derfor seilte de inn mot land.
Plassen i Langvika var egnet for å "ankre" slik at de kunne redde det meste av lasten. Det er ikke funnet så mange gjenstander ved eller på vraket, så de må ha klart å redde det aller meste.
Det ligger igjen rundt 10 kalktønner. De var nok allerede ødelagt av vannet som skipet tok inn.

Atter en gang dykket Otto og jeg på vaket, og det er ganske spesielt å se de store garnerinsbordene og spantene, og vite at dette har vært et ganske stort skip som seilte med last for flere hundre år siden. Nærmere bestemt 600 år siden.




Jeg prøver meg som undervannsarkeolog



Otto studerer de store spantene



Video fra utgravingen, Maritime Archaeology Programme.

Vrak 3





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar