12. september 2013
25. august 2013
Sommerfugl
En nydelig liten sommerfugl koser seg på en erteblom.
Er ikke sikker på navnet på denne, men fin er den :)
3. august 2013
Limacia clavigera
En liten hvit nakensnegl med gul pigmentering. Ikke store sneglen akkurat, for denne kan bare bli 20 mm lang. Men fin er den hvertfall. Dette eksemplaret holder på å legge egg.
18. juli 2013
28. juni 2013
Krinakrabbe
Ei bitte lita søt baby krinarabbe. Som du ser er den mindre enn en finger. Når denne har fått litt mer tid på havets bunn, kan den bli over 100 mm i kroppslengden. Og da blir jo selvfølgelig klør og bein også mye lenger.
Krinarabba er den største av trollhummerne vi har her hos oss.
Krinarabba er den største av trollhummerne vi har her hos oss.
26. juni 2013
18. juni 2013
Sjørose
En fantastisk flott sjørose på en kjedelig og "grå" vegg. Det føles bare så bra å se noe så vakkert når en er ute og dykker :)
11. juni 2013
7. juni 2013
Gøy med makro
Lite dykking, lite undervannsfoto. Da er det bare å gå på jakt i hagen etter makromotiv, og de er det mange av på denne tiden av året.
Morro med makrofotografering over vann også :)
Morro med makrofotografering over vann også :)
10. april 2013
Polycera quadrilineata
Navnet på denne nakensneglen er ikke enkelt å huske gitt. Om den har et norsk navn er jeg ikke sikker på. Er veldig glad for at jeg har boka "Dyreliv i havet" jeg kan se i når jeg trenger hjelp til navnene på de forskjellige nakensneglene.
Denne kan bli opptil 45 mm lang.
Denne kan bli opptil 45 mm lang.
12. mars 2013
10. mars 2013
6. mars 2013
Nakensnegle
Første gang jeg har kommet over en Flabellina verrucosa som legger egg.
Kameraet spilte meg et puss under dette dykket. Jeg knipset i vei og trodde jeg hadde minst 10 bilder av denne. Men da jeg skulle se gjennom bildene etter endt dykk, var det 1 bilde. Det var kjedelig.
Men uansett artig å få vist hvordan den legger egg i sirkelform. Nakensneglen kan bli 15-25 mm lang.
En annen Flabellina
Kameraet spilte meg et puss under dette dykket. Jeg knipset i vei og trodde jeg hadde minst 10 bilder av denne. Men da jeg skulle se gjennom bildene etter endt dykk, var det 1 bilde. Det var kjedelig.
Men uansett artig å få vist hvordan den legger egg i sirkelform. Nakensneglen kan bli 15-25 mm lang.
En annen Flabellina
13. februar 2013
Lørdagsdykk
En fantastisk flott helgedag å bruke på dykking i Skjernøysund. Med 0 grader i luften, vindstille og et snev av is i overflaten ser det jo kaldt ut å hoppe i havet. Og kaldt var det, med -0,2 i vannet. Da er det godt når dykket er over med en kopp kakao å varme seg på, i nydelig vintersol.
Kom over denne flotte sjønellikken. Buddyen min i bakgrunnen.
Og en nakensnegle.
6. februar 2013
Kvernsteinsfunn
Joda, jeg har dilla på fotografering under vann. Men i tillegg er jeg også litt interessert i marinarkeologi, og har lært en del av min mann som kan mye om dette temaet.
Under et fotodykk med Mandal dykkerklubb i juli 2012, fant jeg flere kvernsteiner gjemt nede i tarebeltet. Ved første øyekast telte jeg 2-3 stk. Men da jeg undersøkte videre mellom all taren ble jeg overrasket, det var minst 14-15 stk.
Det er utrolig morro å ha kommet over en skipslast av dette omfanget. Lignende stein som disse er funnet i Aust-Agder, og den lasten er tidsfestet til tidlig på 1000tallet.
Funnet ble umiddelbart meldt inn til Norsk Maritimt Museum, noe en har plikt til å gjøre når en finner gjenstander, skipsvrak, anker ol som er eldre enn 100 år under vann. De er beskyttet av kulturminneloven. Det vil si at en ikke har lov til å ta opp gamle gjenstander fra havets bunn.
Kvernsteinene er av typen håndkvernstein. De var en en viktig handelsvare og eksportvare for Norge fra vikingtid fram til middelalder. De ble brukt til å male korn slik du ser på bildet under.
Forsker Pål Nymoen ved Norsk Maritimt Museum har flere ganger vært nede for å undersøke funnstedet. Han og Morten Reitan har tatt opp et par kvernstein for å finne ut hvilket steinbrudd i Norge steinene kommer fra.
-Og jeg var så heldig at jeg fikk være med da de ble tatt opp av havet.
Forhåpentligvis vil det bli en utgraving i samarbeid med Norsk Maritimt Museum og Mandal dykkerklubb i løpet av året. Da er det å håpe at det kan finnes noe organisk materiale slik at en kan tidsfeste funnet. Det blir hvertfall noen lærerike og interessante dager når funnet skal undersøkes nærmere.
Les her hva Norsk Maritimt Museum har skrevet om funnet
Her ser du en reportasje på nrk sørlandet
Under et fotodykk med Mandal dykkerklubb i juli 2012, fant jeg flere kvernsteiner gjemt nede i tarebeltet. Ved første øyekast telte jeg 2-3 stk. Men da jeg undersøkte videre mellom all taren ble jeg overrasket, det var minst 14-15 stk.
Det er utrolig morro å ha kommet over en skipslast av dette omfanget. Lignende stein som disse er funnet i Aust-Agder, og den lasten er tidsfestet til tidlig på 1000tallet.
Funnet ble umiddelbart meldt inn til Norsk Maritimt Museum, noe en har plikt til å gjøre når en finner gjenstander, skipsvrak, anker ol som er eldre enn 100 år under vann. De er beskyttet av kulturminneloven. Det vil si at en ikke har lov til å ta opp gamle gjenstander fra havets bunn.
Kvernsteinene er av typen håndkvernstein. De var en en viktig handelsvare og eksportvare for Norge fra vikingtid fram til middelalder. De ble brukt til å male korn slik du ser på bildet under.
Forsker Pål Nymoen ved Norsk Maritimt Museum har flere ganger vært nede for å undersøke funnstedet. Han og Morten Reitan har tatt opp et par kvernstein for å finne ut hvilket steinbrudd i Norge steinene kommer fra.
-Og jeg var så heldig at jeg fikk være med da de ble tatt opp av havet.
Forhåpentligvis vil det bli en utgraving i samarbeid med Norsk Maritimt Museum og Mandal dykkerklubb i løpet av året. Da er det å håpe at det kan finnes noe organisk materiale slik at en kan tidsfeste funnet. Det blir hvertfall noen lærerike og interessante dager når funnet skal undersøkes nærmere.
Les her hva Norsk Maritimt Museum har skrevet om funnet
Her ser du en reportasje på nrk sørlandet
26. januar 2013
19. desember 2012
Liten fisk
Vi har vel alle sett de små fiskene som svømmer hurtig rundt i fjæresteinene på grunna.
En får jo aldri sett hvordan de ser ut når de svømmer så raskt avsted, men jammen fikk jeg tatt et bilde av en under et dykk.
En får jo aldri sett hvordan de ser ut når de svømmer så raskt avsted, men jammen fikk jeg tatt et bilde av en under et dykk.
4. november 2012
Kaperskipet Louis et Anne
På tur til Hidra med dykkerklubben ble en stor suksess. Været var også i godlage.
Kanonene som kalles Hollenderen og vrakrestene etter Louis et Anne skulle vise seg å bli det perfekte dykkermålet denne dagen.
Louis et Anne, som forliste januar 1724 ved Kådøya, var et kaperskip. Skipsrederen hadde fått innvilget kaperbrev til skipet Louis et Anne, dvs at de kunne kapre skip som landet(kongen) var i krig med. Et sjørøverskip tok alle skip som kom i deres nærhet, de hadde ikke kaperbrev. Så det var liksom litt lov å være sjørøver når en hadde kaperbrev, det var en viktig del av krigføringen.
Det var Svein Syvertsen, Jakob Løvdal og Torstein Ormøy som fant skipsvraket i 2004. Funnet er blitt undersøkt av Norsk sjøfarstsmuseum,( nå Norsk Maritimt Museum), og er veldokumentert. Vraket er også skiltet som kulturminne av NMM.
Svein Syvertsen har skrevet boken "Jakten på Louis et Anne". En velskrevet og interesant bok, som det ligger mye kunnskap, undersøkelse og arbeid bak.
Han har besøkt arkiv og museer i Sverige flere ganger for finne historikken til selve kaperskipet og den tidligere eieren Lars Gathenhielm. Men da kaperskipet forliste ved Kådøya var det nemlig en annen eier av Louis et Anne. Men hvem?
For en som er interessert i skipsvrak og historien bak er denne boken en må ha bok. Kanskje du også drømmer om å finne et skipsvrak på havets bunn?
Det var veldig spesielt å dykke på dette vraket etter å ha lest boken "Jakten på Louis et Anne". Det får en helt annen betydning ved det en ser når en dykker når en kjenner historien bak et skipsvrak.
Her følger noen bilder fra hvordan det ser ut på vrakstedet i 2012.
Her er en vegg av sammenrustete kanonkuler
I enden av kanonkuleveggen ligger det mange løse kanonkuler
Kanonkuler i enden av kanonkuleveggen
Kanonkuler
Olivenkrukke fra 1700tallet
Her fra 23 meters dyp og sikten er bare fenomenal opp til overflaten
Kanonene som kalles Hollenderen og vrakrestene etter Louis et Anne skulle vise seg å bli det perfekte dykkermålet denne dagen.
Louis et Anne, som forliste januar 1724 ved Kådøya, var et kaperskip. Skipsrederen hadde fått innvilget kaperbrev til skipet Louis et Anne, dvs at de kunne kapre skip som landet(kongen) var i krig med. Et sjørøverskip tok alle skip som kom i deres nærhet, de hadde ikke kaperbrev. Så det var liksom litt lov å være sjørøver når en hadde kaperbrev, det var en viktig del av krigføringen.
Det var Svein Syvertsen, Jakob Løvdal og Torstein Ormøy som fant skipsvraket i 2004. Funnet er blitt undersøkt av Norsk sjøfarstsmuseum,( nå Norsk Maritimt Museum), og er veldokumentert. Vraket er også skiltet som kulturminne av NMM.
Svein Syvertsen har skrevet boken "Jakten på Louis et Anne". En velskrevet og interesant bok, som det ligger mye kunnskap, undersøkelse og arbeid bak.
Han har besøkt arkiv og museer i Sverige flere ganger for finne historikken til selve kaperskipet og den tidligere eieren Lars Gathenhielm. Men da kaperskipet forliste ved Kådøya var det nemlig en annen eier av Louis et Anne. Men hvem?
For en som er interessert i skipsvrak og historien bak er denne boken en må ha bok. Kanskje du også drømmer om å finne et skipsvrak på havets bunn?
Det var veldig spesielt å dykke på dette vraket etter å ha lest boken "Jakten på Louis et Anne". Det får en helt annen betydning ved det en ser når en dykker når en kjenner historien bak et skipsvrak.
Her følger noen bilder fra hvordan det ser ut på vrakstedet i 2012.
I enden av kanonkuleveggen ligger det mange løse kanonkuler
Kanonkuler i enden av kanonkuleveggen
Kanonkuler
Olivenkrukke fra 1700tallet
Kanoner ved Hidra
På tur med Mandal dykkerklubb og Flekkefjord dykkerklubb til Hidra. Sol fra blå himmel, flatt hav og hygglige folk, det må jo bli en flott dag med spennende dykking på Hollenderen og Louis et Anne.
Første dykket gjorde vi på noen kanoner som ligger i ei bukt ved Hidra. På 30 meters dyp ligger det spredt flere kanoner. Det var fantastisk god sikt denne dagen, så det å se kanonene på mange meters avstand på hvit sandbunn var utrolig morro. Dette vrakstedet blir kalt for Hollenderen.
18. oktober 2012
Busksnegle
Denne busksneglen var utrolig flott å se på. De kan bli opp mot 10 cm lange. Den oppholdt seg ganske grunt, rundt 4 meter. De liker seg blandt tang og tare, i beskyttende omgivelser. De kan ha farger som sitrongul, rød, brun eller helt hvit slik som denne.
Abonner på:
Innlegg (Atom)